Av Jan Eilert Jaatun (VST 4-1983)

Vi starter reisen" vår på Hol i Kolbu. Navnet Hol betyr en rundaktig høyde. Det passer godt med gårdens beliggenhet. På Hol finner en også en stor gravhaug som er godt bevart og regnes som den peneste i Kolbu.

Ved matrikuleringen i 1669 var det 3 noenlunde jevnstore bruk på Hol. Bøndene der var Peder Knudsen, Lars (Laurits) Jonsen og Ole Østensen. De var alle sammen leilendinger, alderen deres var i 1666 henholdsvis 65, 30 og 81 år. Det er den tredje gården og tredje brukeren som har interesse for oss: Ole Østensen og hans bruk -dragonkvarteret Nordre Hol.

I 1632/33 bygslet Ole 3 bpd. smør og 1 f j. malt krongods i Hol samt 1/2 pd. som Velbyrdige Hartvig Huitfeldt eide. Skylden på gården var i 1669 3/4 skpd. tunge, 3 bismpd. smør og 6 skinn. Derav var 1/2 skpd. prostigods, kronen eide 1 f j. og 3 bpd smør, 3 skinn var hospitalgods og 3 skinn eide brukeren selv.

Vi støter her på en opplysning som forteller mye om forholdene den gang. Kronens andel i gården var satt i pant til Daniel Knoph. Han var en prestesønn fra Roskilde som hadde slått seg på handel og var blitt tollforvalter for det søndenfjeldske Norge i midten av 1650-årene. Kongen manglet på den tiden konstant likvide midler. Han måtte låne penger av rikfolk og betalte også til dels lønninger med jordegods. Daniel Knoph fikk på den måten pant i en rekke gårder på Toten.

I fogdens manntall 1664 støter vi for første gang på Østen Torgersen. Han oppføres da som tjenestedreng, 15 eller 13 år gammel (tallet er utydelig). Prestens manntall 1666 opplyser at Østen Torgersen 21 år og soldat bruker 1/2 parten av gården.

Disse aldersoppgavene stemmer ikke overens, men det må siktes til samme person. Prestemanntallet skulle da være det mest pålitelige, siden Østen i 1666 var soldat og alt var blitt gårdbruker. Feil må det derfor være når det ved Østens begravelse i 1718 opplyses at han var 90 år gammel, altså født om lag 1628. Han må være født omlag 1645.

Hvem var så Østen Torgersen/Torgutsen? Det var det uråd å finne ut med kildene en vanligvis benytter for å granske Totenslekter. De var nemlig det første jeg undersøkte, for heldigvis var det slik at folk vanligvis ikke flyttet utenbygds på 16-1700-tallet. Det ville ellers vært en umulig oppgave å være slektsgransker. Folk flytter nok en del men innen bygda, og de skaffet seg gjerne kone fra nabolaget. Men ingen regler uten unntak. Kirkeboka for Toten begynner i 1695. Den kunne ikke brukes til å lete etter opprinnelsen til Østen Hol. Skifteprotokollen var da en bedre kilde. Men heller ikke der var det noe å finne i de første protokollene.

Rundt 1690 var skifter fra Gran ført inn i skifteprotokollene for Toten, Vardal og Biri, og bare det faktum fikk meg til å se nærmere på dem. Og nå smilte fru Fortuna til en ivrig amatørgeneolog. Noen sier at en slektsforsker må ha teft. En må vel være ærlig og like gjerne kalle det flaks mange ganger. Men det er et faktum at en kan være heldig og finne ting av interesse for en selv, - også når en arbeider med andres slektsproblemer.

Den 4. september 1693 "skede schifte paa Gulden udj Gran sogn paa Hadeland efter Sal. Torger Mogensen som døde uten livsarvinger med hans igienlevende Quinde Marthe Torgersdtr. haver ellers ingen livsarvinger efterladt, mens hans arvinger var:

1) Ole Mogensen Heyer som er samhode med S1. Torger Mogensen og førmente han at arve allene, det iche efter loven kan skee, angav hand saa hans halvsødskende eller deres børn som nemlig:

2) Jur Alm er død haver efter ladt 4 børn nemlig Hans Kluchejord her udj sognet boendis. Hans søn Jur Houg som er myndig tilstede. 2. Anders Jursen er død efterlod sig 1 søn Jur Ougendahl. 3. Joen Jursen er død efterlod sig 1 søn Joen Joensen. 4. Maren Jursdtr. Egge er død efterlod 3 børn 1 søn og 2 døttre.

3) Torger Torgersen Schreberg er død haver efterladt sig 2 børn Østen Torgersen boendis paa Hoel paa Totten er tilstede, Christopher Rud boer her i sognet er tilstede.

4) Poul Torgersen er død haver efterlad sig 1 søn ved navn Jacob Poulsen som boer paa Bragenes og iche tilstede.

5) Christian Torgersen er død haver efterlat 4 børn nemlig: 1. Johanne er gift med Søren Emanuelsen smed, boer udi Jevnager sogn og hand tilstede. 2. Dorthe Christensdtr. er gift med Jur Jonassen som boer udj Soller iche tilstede. 3. Eli Christensdatter er gift med Ellen Nes og boer udj Soller er ej tilstede. 4. Anna Christensdtr. tilholder udj Bergen og menis at vere ugift.

6) Østen Torgersen Aschim er død haver efterlat 6 børn nemlig: 1. Erich Østensen Løvlien lever og ej tilstede. 2. Torger tilholder paa Stubstad, lever og tilstede. 3. Kirsten Østensdtr. tilholdendis paa Schreberg, lever og er enche ej tilstede. 4. Ragnild er gift med Gulbrand Larsen Engnes herudi Sognet og ej tilstede. 5. Maren er gift med Ole Schreberg og ej tilstede. 6. Karen Østensdtr. er gift med Narve Aschim og er hand tilstede."

Registreringen hadde funnet sted 27. juli og det nevntes at boet hadde odelsgods 3 fjerding tunge i Gulden. - så en kommentar til dette skiftet:

Jur Augedahls sønn Anders var gift med Kirsti Mikkelsdtr., datter på Øvre Rustad på Kapphøgda i Østre Toten. Så også her har en forbindelse Gran - Toten.

Den Ellen Nes som bodde i Solør, er en Ellen/ Erland Svendsen Mellom Nes i Grue. Tilfeldig eller ei. jeg vet ikke, men i 1558 kjøpte en Jovar Thorbjørnsen hele Nes (Diplomatarium Norvegicum XVI 652), kan det være samme Joar/Giurd/Jur-navnet vi har på Alm? Kan Eli Christensdatter ha giftet seg med en slektning?

Jeg gikk lenge ut i fra at den foreløbig ukjente stammor var gift 2 ganger. Et skifte på Alm i Brandbu 14. november 1661 etter "gur" Alm viser at han het Giurd Biørnsen. Moren må derfor ha vært gift 3 ganger - først med en Bjørn, dernest med en Torger og sist med en Mogens. Hvem disse ektemennene var, vet kanskje noen av dere lesere?

Prestens manntall fra 1664 viser at brukeren av Skreberg da het Ole Lauritsen. Han var 40 år gammel og følgelig født omkring 1624. 1 rubrikken for sønner finnes Christopher Torgutsen, 12 år gammel.

Dette må være den samme som Christopher Torgersen Rud eller Rue. At farsnavnet varierer, kan komme dels av uttalen, dels av den enkelte manntallsfører. Torger Torgersen Skreberg er med andre ord død før 1664, og enken er nå blitt gift påny med førnevnte Ole Lauritsen.

Torger Torgersen var, som det ganske riktig nevnes i 1693, bruker på Skreberg i Brandbu. Men han satt der bare som leilending, for i 1669 eide presten på Eidsvoll, herr Mads, 1 skpd. i gården, mens bare 1/4 fjerding - som gården var skyldlagt for på grunn av et "engeland" - tilhørte brukeren. Om gården heter det ellers i matrikkelen at den hadde "nogit Schoug til huus behoff" og at den var "paalagt rødningsland och hummelhage". Gården fødde 1 hest, 5 kyr, 4 ungfe, 8 sauer og 6 geiter. Av korn sådde brukeren 5 tønner.

Torger Torgersen har kanskje vært fra Askjum i Brandbu, for der finner vi i 1664 den yngste broren, Østen Torgersen, 58 år gammel og halvbroren Torger Mogensen f. o. 1619. De brukte omtrent like mye av gården, som forøvrig var dragonkvarter. Østen brukte en gårdpart på 2 1/2 skpd. tunge og Torger 2 1/2 skpd. og 1 f jerding. Dette var f ullgårder som fødde henholdsvis 12 og 14 kuer, 2 og 3 hester og en del sauer. Udsæden var 8 og 10 tønner korn.

Østen eide 2 1/2 fjerding i sin gårdspart, Torger ingenting, så det er bare naturlig at han søkte seg ut og flyttet til Gullen. Det kan se ut som han kom dit ved sitt giftermål med Marthe Torgersdtr. Hun han ha vært datteren til brukeren på Gullen i 1664, Torger Torgrimsen Denne var 58 år gammel og f. o. 1606 og han kan godt ha hatt en datter som ble gift med Torger Mogensen. Vi husker at Torger Mogensen var født o. 1619, og det var ingen sjeldenhet at en kone kunne være både 10 og 20 år yngre enn sin mann den gang.

Noe som er litt påfallende når vi ser på prestemanntallet i 1665 er at begge brødrene som er på Askjum må være gift med enker. Er disse enker på gården, faller jo selvsagt antagelser om at Østen Torgersen og Torger Mogensen er derf ra bort.

"Reisen" begynte i Hol i Kolbu, og vi tar så en liten tur tilbake dit. Var det noen slektsforbindelse mellom brukerne der Ole Østensen og Østen Torgersen? Det behøver selvsagt ikke være det, men et par momenter antyder det: For det første navnet Østen. Dernest var det ikke vanlig at man i ung alder -søkte tjeneste utenbygds. Var Ole Østensen en slektning, fars morbror? I så fall blir reisen fra Brandbu forståelig. Vi skal huske at også en av Østen Torgersen farbrødre het Østen.

I et utrykt diplom i Riksarkivet datert 1563 solgte en Østen Pedersen på Hol sin kone Ragnild Olsdtr. og barns samtykke ødegården Borgeengen med "quernstødit ved brotsallebroen" i Kolbu. Østens får Peder Østensen, hadde kjøpt samme Borgeeng av en Sindre Tordsen, som hadde kjøpt gården av Tollef Vestre Bjørke som også hadde kjøpt stedet. Dette kan være slektens eldste aner på Hol.

Østen Torgersen ble gift 2 ganger. Første gang med en Liv Stensdtr. med hvem han fikk datteren:

1. Marthe f. o. 1675 ble gift 26. des. 1707 med Per Jensen Narum. De bodde i 1718 på Flaterud.

Ekteskapet mellom Østen og Liv ble ikke langvarig. Det var skifte etter henne den 16. november 1681. Østen var da allerede gift påny. Det var ingen fast eiendom i boet, men en ganske stor besetning: 8 kuer, 4 toårsgamle kviger, 1 okse, 5 fjorkalver, 4 voksne sauer, 3 ungsauer, 4 svin, 1 hest, 1 fole og 2 gamle hopper. Østen giftet seg for andre gang med Kirsti Sevaldsdtr., de fikk 2 sønner:

1. Sevald, oppgitt å være 63 år i 1742. Han skulle da være født o. 1679. Han ble 30. januar 1704 gift med Marthe Halvorsdtr. Bjerke. Etter en tid på Bjerke, flyttet han tilbake til Hol. Han ble gravlagt den 3. des. 1742.
2. Ole f. o. 1683 ble eier av storparten av  N. Hol. Østen Torgersen døde i 1718 og ble gravlagt 8. juli s.å. Om Live Stensdtr. vet vi at hun hadde en bror Peder Stensen som var bruker på en av Narumgårdene i Kolbu. De var nok totninger.

Østens Hols 2. kone var derimot ikke fra Toten. Navnet Sevald forekommer i det hele tatt ikke på Toten før med Østens sønn. Kan han ikke da like gjerne ha skaffet seg kone fra hjembygda? -

1. sept. 1693 ble det holdt skifte på"Ryttergaarden hos Endre Elchen udj Grans Sogn. (Jo det er faktisk formulert slik) efter hans salige Qvinde Anne Toersdtr." Barna var: 1. Ole Endresen 16 år, 2. Maren 9 år, 3. Tari/Tarald 1 1/2 år, 4. Damme Endresdtr. 12 år og 5. Lisbeth 5 år.

Registreringen skjedde 5. desember 1692. "Jordegods udj Elchen gaard angiver Endre Sevaldsen at have arvet og kiøbt tils. 1 1/2 skopd. 4 lispd. taxerit for 204 rd.

Derimod angiver Endre at vere skyldig til Østen Hoel for jordegods udj Elchen gaarden 25 rd. Østen Hoel var tilstede paa Schiftet og blev ved handerband forenet med Endre Elchen at han giver hannem aarlig rente af bemte. 25 rd. 1 rixdaler. Imidlertid haver hand for sin fordring udj gaarden Elchen indtil hand bekommer sin betaling.

Rytter Lauridts Elchen haver at fordre for sin Rettighed af gaardeieren og andre for strechning som Endre Elchen kiender sig skyldig at vere 35 rd. 1 ort 20 sk. - Derom blev de og nu paa skiftet derom forenet med handerband at Lauridtz Elchen skal have for bemelte sin fordring udj Elchen gaarden, indtil hand kand betale hannem. Imidlertid vil Lauridtz Endresen aarlig lade sig nøye mid leje rhed it Sold Malt."

Det står ikke her noe om i hva slags slektskapsforhold Laurits Endresen Elken står i til Endre Eiken, men han må plent være sønn av Endre og da i et 1. ekteskap. Prestemanntallet av- 1666 har følgende opplysninger om Elchen: Bruker Sevald Andersen 57 år, Sønn Lauritz Endresen 3 år. Året før har Sevald en sønn Anders Sevaldsen 30 år gml. og tjener Endre Sevaldsen 26 år. Ingen av disse er nevnt i 1666. Endre var rytter og har kanskje vært utenbygds på militærtjeneste i 1666. Sønnen Laurits Endresen har derimot bodd hos bestefaren. Det står ikke noe om slektskap med Østen Hoel heller, men vi kan ikke utelukke det. det er i hvertfall fristende å anta at Kirsti Sevaldsdtr. må være f ra Elchen.